Jeg velger det levende livet, sa Magnhild!
På årsmøte 16. februar '08 fulgte Oppland Senterparti etter med følgende resolusjon:
Oppland Senterparti stiller seg bak forslaget om en felles ekteskapslov.
Dette er en lov som legitimerer en lenge stigmatisert gruppe menneskers rett til like rettigheter, samt aksept fra samfunnet for at deres samliv er like mye verdt som andres.
Oppland Sp mener også homofile skal vurderes på lik linje med heterofile i spørsmålet om adopsjon.
Det er ingen menneskerett å få barn, men det bør være en menneskerett for barn å motta omsorg fra foreldre som kan gi den beste oppveksten, uavhengig av seksuell legning.
For et parti som har satt «menneske i sentrum» er det en naturlig konsekvens å gå inn for lovforslaget.
Oppland Sp mener alle, uansett etnisk bakgrunn, religiøs forankring eller seksuell legning, skal møtes med lik respekt og like rettigheter/plikter som andre.
Oppland Senterparti velger med dette å si ja til felles ekteskapslov.
Effektivt uttak av skadedyr
I GD 11 august '07 kommer styreleder i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk, Lillehammer regionlag, Ottar Moe, med en helt betimelig utfordring til oss som står på fylkestingslistene foran høstens fylkestingsvalg. Han peker på de store utfordringene vi ser knytta til rovdyrproblematikken, både på kort og lengre sikt, og avslutter med et direkte spørsmål til de påtroppende fylkestingspolitikere om hvorvidt skadedyrene skal tas ut på en effektiv måte i kommende 4-årsperiode.
Fra Senterpartiets synsvinkel er de utfordringer og problemer vi nå ser så tydelig et resultat av feilslått politikk fra stortingsflertallets side. Senterpartiet har hele vegen advart mot at et høgere rovdyrtall gir et høgere konfliktnivå ?og større tap av husdyr. Nå ser vi, som Ottar Moe påpeker, dette tydelig illustrert i praksis, og da står flertallsmerknaden fra komiteinnstillinga i Stortinget svakt i møte med naturens orden!
På lengre sikt er det derfor helt nødvendig med endringer av den nasjonale rovviltpolitikken, herunder ny gjennomgang av beregning av bestandsmål. Det er videre en utfordring med dagens forvaltning at Fylkesmannen og Direktoratet for naturforvaltning bruker minimumstall for bestandsnivå, og godkjenner jakt på en slik måte at det nesten ikke er mulig å få tatt ut rovvilt. Det er derfor svært viktig at vi får sterkere politisk styring av miljøforvaltningen.
Når det gjelder tiltak på kort og mellomlang sikt støtter Oppland Senterparti Ottar Moes skissering av mulige konkrete tiltak som sikrer et effektivt uttak av skadedyr. Oppland Senterparti sier i sitt nye fylkesvalgprogram at myndighet til å iverksette uttak av rovdyr som gjør skade legges til den aktuelle kommune, nettopp for å kunne iverksette felling uten unødvendig byråkrati og forsinkelser. Videre mener Oppland Senterparti at staten må ta sitt ansvar gjennom å sikre bevilgninger til forebyggende tiltak, erstatning for skader, samt ha økonomisk ansvar for felling av rovdyr, herunder lønn til lokale jegere.
De erfaringer vi nå ser etter denne sommeren må etter Oppland Senterpartis syn føre til et effektivt uttak av det antall dyr som skal tas ut kommende vinter -og kommende 4-årsperiode!
Bioenergi til folket!
I fylkesutvalget 8. mai behandla vi energiløsning for nye Gjøvik videregående skole, og jeg var med på et enstemmig vedtak om å koble seg på Sykehuset Innlandets varmesentral. Dette vil i praksis si at Gjøvik videregående skole vil bli varma opp med varmt vann, som igjen er basert på strøm og oljefyring.
I debatten påpekte jeg at dette ikke er mitt førstevalg av energiløsning. Oppland fylkeskommune har gjentatte ganger påpekt at vi vil satse på bioenergi, og bli et foregangsfylke på området. Fra desember 2005 har vi til og med et eget dokument om bioenergisatsing framover.
Jeg mener vi skal følge opp ord og lovnader med praktisk handling framover, og vise at vi vil noe med bioenergiarbeidet vårt. Jeg skal gjerne være den første til å innrømme at der er et nederlag at vi ikke får på plass andre energiløsninger enn strøm og olje fra dag én på Gjøvik videregående, på samme måte som det er et nederlag at vi ikke har klart å innfri flere av de andre målene i bioenergidokumentet fra 2005!
Når jeg likevel var med på vedtaket i fylkesutvalget, er det fordi jeg på sikt tror dette er en god løsning. Det arbeides aktivt for å få på plass et større fjernvarmeanlegg på Gjøvik, og her må alle gode hjelpere trå til for å komme i mål. At fylkeskommunen kan bli en betydelig kunde gjennom Gjøvik videregående skole i framtida, er ett av flere viktige tiltak vi kan bidra med.
En av hovedutfordringene vi møter på i arbeidet med å få på plass fjernvarmeanlegg, både på Gjøvik og andre steder, er at bioenergi ikke klarer å konkurrere med dagens strømpriser.
Som fylkespolitiker mener jeg Oppland fylkeskommune har et stort samfunnsansvar gjennom å bidra til fortgang i å etablere alternative energiløsninger, og dagens strømpriser må ikke bli tungen på vektskåla når vi skal velge energikilde!
Vel fortjent, Erik!
Årsmøtet i Oppland Senterparti uttalte at Oppland ut fra ressurstilgangen bør være et foregangsfylke innen bioenergi. Videre mente vi at Energigården på Hadeland ville være en naturlig lokalisering av et kompetansesenter for bioenergi i Norge. Bioenergi er et miljøvennlig alternativ til dagens energibruk, samtidig som det har et stort potensiale for næringsutvikling.
Og knappe to uker etter at årsmøtet i Oppland Senterparti slo fast at vi ville jobbe for et nasjonalt kompetansesenter for bioenergi, lagt til Energigården på Hadeland, kom gladmeldinga fra landbruksminister Terje Riis-Johansen; Energigården er tildelt en million kroner for å etablere Senter for Bioenergi med nasjonale, internasjonale og lokale oppgaver.
Innsatsen som er lagt ned i arbeidet med å utvikle bioenergiregionen Hadeland, med kompetansemiljøet på Energigården som en spydspiss, er noe hele Oppland har grunn til å være stolt over. At Erik Eid Hole og hans folk nå får sjansen til å ta et skritt videre, og realisere en lenge planlagt utbygging, er vel fortjent!
Gratulerer også til Gran, Lunner og Jevnaker som i går ble utpekt til landets første grønne energikommuner, fordi de har gjort mye innen bioenergi, og nå skal være fyrtårn og foregangseksempel for andre kommuner.
Jeg ser fram til videre samarbeid med bioenergimiljøet på Hadeland, i dette viktige arbeidet som vil ha betydning langt utover både Hadeland og Opplands grenser i framtida!
Jordvern eller firefelts veg på Hadeland?
Debatten går fortsatt livlig på Hadeland. Bør jordvernhensyn veie tyngst, eller er det viktigere å få bygd ut Rv4 til firefelts veg?
En utbygging av Rv4 slik det nå legges opp til vil medføre storstilt nedbygging av noe av den beste dyrka jorda vi har.
Samtidig er Rv4 gjennom Hadeland hardt trafikkert, det er ei av hovedferdselsårene inn i fylket vårt, og sørger for direkte forbindelse til Oslo.
Jeg vil gjerne høre din mening om hvilke hensyn som bør veie tyngst!
Normann Aanesland, Høyre -og Geiranger fortsatt på verdensarvlista??
Med bestillingsverket «Jordbrukspolitikken - Moden for reform» fra professor Normann Aanesland og Civita, har Høyre igjen fått vann på mølla i forhold til landbrukspolitikken.
Det kan ikke være uenighet om at en rasjonalisering av norsk landbruk som skal gi 30.000 færre bønder vil gå hardest utover kyst- og fjellbygdene. Bare på flatbygdene og på Jæren vil man kunne sitte igjen med noe som ligner dagens struktur.
Hvordan tenker Aanesland og Høyre å beholde Geiranger på UNESCOs verdensarvliste uten aktivt småskalalandbruk som ivaretar kulturlandskap og levende bygder? Og hvordan skal vi i Oppland fortsatt kunne satse på turisme og kulturbasert næringsutvikling, hvis Gudbrandsdalen og Valdres skal se ut som skogkledde Østerdalen? Noe som vil skje, hvis høyresida får muligheten til å iverksette sine landbrukspolitiske utopier.
Jeg bare spør!
Oppland skal fortsatt være GMO-fri sone!
Gjennom Fylkestingets handlingsplakat for et livskraftig landbruk i Oppland (vedtatt juni 2005) har vi sagt at det ikke skal dyrkes genmodifiserte planter på friland i fylket, og erklært Oppland for GMO-fri sone. Norge har full rett til å forby alle GMO på prinsippielt grunnlag (føre-var-prinsippet) i henhold til EØS-avtalen, og argumentene for å være GMO-fri er klare. Å tukle med gener på planter og dyr som kan spre seg i naturen er svært risikabelt, og vi kjenner ikke konsekvensene knytta til ufrivillig sredning av genmateriale over til naturlig plantemateriale.
Imidlertid fikk Mattilsynet i 2004 i oppdrag fra daværende landbruks- og matminister Lars Sponheim (V), i oppdrag å utarbeide retningslinjer for dyrking av genmodifiserte vekster i Norge. Forslaget til forskrift skal ut på høring høsten 2007. Det er beklagelig at dette arbeidet fortsatt pågår, under dagens regjering, da jeg mener det ikke er behov for noen forskrift for noe vi ikke skal ha.
Oppland har erklært seg som GMO-fritt fylke, og jeg mener det er viktig å følge opp dette, for å forhindre at det vil bli mulig å få godkjent dyrking av GMO-veskter. Når Mattilsynet foreslår å tillate GMO strider dette mot vårt vedtak, jeg ønsker derfor at arbeidet med den nye forskriften stanses!
Mens vi venter på reformen...
Det trengs en ny kurs i regionalpolitikken. Soria-Moria-erklæringa er meget konkret med en dato for når regionreformen seinest skal settes ut i livet. Den nye regionale kursen skal være i havn 1. januar 2010.
Debatten har gått lenge og flere ulike utredninger har vært gjort. Målet for den nye kursen må være å få på plass en solid og slitesterk løsning for mellomnivået i norsk politikk. Løsningen må være godt forankret og ha brei appell, slik at man unngår at regionene om 25 år får samme skjebne som fylkeskommunen.
I norsk lokalpolitikk er det to tema som virkelig er med på å drive opp temperaturen i debatten, og som engasjerer folk. Det ene er debatten om eiendomsskatt og hvorvidt denne skal innføres eller ikke. Det andre er debatten om hvor grensene skal gå, enten det er kommuner eller regioner som diskuteres. Regionprosessen kan bli smertefull for mange, fordi dette innebærer å rive seg løs fra noe man identifiserer seg ut ifra, men ei regjering som er offensiv på mange ulike områder bør være tøff nok til å ta grep også her.
Primært er det nødvendig å flytte makt og oppgaver nedover fra statlig hold. De nye regionenes framtid avhenger av at man er i stand til å gi dem konkret innhold. Men det må være mulig å ha to tanker i hodet samtidig. En debatt om hvilke oppgaver et nytt regionalt nivå skal ha, må nødvendigvis også inneholde bevissthet om hvor store regionene skal være. Størrelsen på regionene er en del av debatten, uansett hvor lite lyst man har til å røre i dette politiske vepsebolet.
I dag er det over 40 ulike regioninndelinger i Norge, fordelt på ulike oppgaver og sektorer. Et viktig mål må være at disse i større grad blir samordna. Dette er viktig både for å hente ut eventuelle effektiviseringsgevinster, men først og fremst for å gjøre livet enklere for innbyggerne og de folkevalgte som skal forvalte fellesskapets verdier.
Tanken om lokalt sjølstyre er tuftet på tre ulike ideer; frihet, demokrati og effektivitet. Dette må være grunnleggende verdier også når regioninndeling og oppgaver skal diskuteres og Norgeskartet tegnes på nytt.
Befolkningen må få frihet til å styre sjøl, og makt til sjøl å bestemme hva som skal prioriteres lokalt og regionalt. Det betyr at de nye regionene må kunne få avgjøre hvordan oppgavene skal løses. Lokale og regionale folkevalgte har førstehånds kjennskap til problemer og utfordringer, og til hvilke løsninger som kan fungere i sine lokalsamfunn.
Debatten om oppgaver og grenser vil rulle og gå de neste årene. Kanskje blir oppgave av et annet omfang enn mange har sett for seg, kanskje blir ikke alle kommuner i dagens Oppland med over i samme region. Uansett, det er nå alle meninger og synspunkter må fram, og jeg ser fram til å høre fra deg, om hva du mener!
Endelig kan flere dra trygt hjem for en 50-lapp i Oppland!
Suksesshistoriene om Trygt hjem for en 50-lapp har spredd seg over hele landet etter at Senterungdommen fikk innført ordningen i Sogn og Fjordane. I Oppland har ungdom i Valdres fått benytte seg av tilbudet i et par nå, og etter at fylkestinget i april bevilget 1 million til Hjem for en 50-lapp, nærmer det seg nå oppstart av tilbudet flere steder i fylket vårt.
Nord-Gudbrandsdalen var først ute med å tilby skyss hjem fra årets Ottamartnan, og dette tilbudet ble en suksess. I hunderkant av 100 ungdommer dro hjem for en femtilapp fra Otta, og både foreldre, lennsmannsetaten, drosjenæringa -og ikke minst ungdommene sjøl var svært godt fornøyd.
Etter å ha jobba for å få satt av penger til Hjem for en 50-lapp i Oppland er jeg kjempeglad for å høre at ordningen blir en suksess også her i fylket. Neste uke skal søknadene fra de øvrige regionene om midler til å sette i gang skysstilbud behandles, og jeg håper flest mulig opplandsungdommer kan få dra trygt hjem for en 50-lapp utover høsten!